Species fact sheet by Global Register of Migratory Species - www.groms.de
Bruk GROMS databasen for dynamisk søk etter vandrende dyrearter, nye lenker og referanser.

Anser erythropus (Linnaeus, 1758)
Synonym:
Familie: Anatidae
Orden: Anseriformes
engelsk: Lesser white-fronted goose(det finnes en engelsk versjon av denne siden!)
fransk: Oie naine
spansk: Ánser chico
tysk: Zwerggans (det finnes en tysk versjon av denne siden!)
norsk: Dverggås
Migrasjon: interkontinental
“Trekkende, hovedovervintringsområdene i kystslettene av ved Kaspiske og ved Svartehavet og i Øst-Kina. Slår seg fra tid til annen sammen med flokker av A. albifrons og forekommer langt lengre vest enn i det vanlige spredningsområdet; regelmessig i Storbritannia.”
del Hoyo J, Elliott A, Sargatal J (Hrsg.) 1992, s. 582
Regioner: Øst-Asia, Europa, Nord-Asia, Sør- & Sørøst-Asia, Vest- & Sentral-Asia

spredningskart av Anser erythropus 


“I løpet av de siste hundre år har det oppstått en nedgang i bestanden på opp til 90% innenfor enkelte populasjoner av den tidligere hyppige forekommende dverggåsen. Etter hvert står dverggåsen i Europa like før utryddelse, og en europeisk aksjonsplan ble utviklet i 1996 (Heredia et al. 1996). Et finsk LIFE-prosjekt undersøker den aktuelle bestandsutviklingen siden 1997 ved hjelp av satellittelemetri og genetiske populasjonsanalyser. Ifølge dette prosjektet anslås den verdensomspannende populasjonen om høsten til 20.000 til 25.000 individer (Tolvanen et al. 1999). Genetiske undersøkelser bekrefter forskjellene på østlige og vestlige populasjoner og konkluderer med tre subpopulasjoner (Ruokonen & Lumme 1999). Av disse er den fennoskandinaviske populasjonen gått ned til færre enn 50 hekkepar; med hensyn til de russiske hekkeforekomstene er prognosene like lave.

Satellittelemetri viser hittil ukjente trekkruter og de viktigste rasteplassene i Nordvest-Russland, ved Galenbecker-sjøen (Øst-Tyskland), i Ungarn, i Evros-deltaen (Hellas) og i Dagestan (Russland). Kustany-området i Kasakhstan tilkommer herved den største betydning (Lorentsen et al. 1998). Krypskyting ansees for å være hovedårsaken til den konstante populasjonsnedgangen. Av 10 adulte gjess som var utstyrt med satellitsendere er to blitt ofre for krypskyttere. Meget typisk er et funn fra Tyskland, der arten er vernet på det strengeste gjennom Bonn-konvensjonen og andre konvensjoner. Så lenge jegere tar dverggås for tundragås (Anser albifrons) eller med andre nært beslektede arter er et selektivt jaktforbud ikke tilstrekkende. Derfor trenges det et effektivt vern av dverggåsen gjennom merking av sammenhengende jaktfrie soner. Tilsvarende er eksempelvis jakten forbudt i Evros-deltaen i Hellas og i kjerneområdene på Kanin-halvøya i Russland (Øien & Aarvak 2001). Det gjennomføres et interessant prosjekt i Vest-Europa, der en gruppe dverggjess som er oppvokst i fangenskap, blir loset fra Sverige til et nytt, sikkert overvintringsområde i Tyskland (Wesel ved den nedre del av Rhinen). Forstørrelsen av kartutsnittet viser de viktige gjennomgangspassasjene i Kasakhstan og vesentlige overvintringsområder på den panonske sletten (Ungarn) samt ved det Kaspiske Hav.”
Riede, K. (2001): Global Register of Migratory Species. Weltregister wandernder Tierarten. Münster (Landwirtschaftsverlag), s. 207

(oversatt av Ansgar Tappenhölter – med stor takk til Kari Uecker!)

Flere detaljerte opplysninger fra GROMS-databasen

 

Anbefalt(e) lenke(r):

Relatert(e) lenke(r):

For å få vite mer om fugler generelt, se lenkesamlingen hos connotea.org: aves
Vennligst hjelp oss ved å oppdatere lenkesamlingen vår via connotea!

Tilbakemelding: send e-post til Klaus Riede

av Ansgar Tappenhölter